Utbygging i motvind

Jeg tror vi vil se mindre vindkraftutbygging på land fremover, sier olje- og energiminister Tina Bru (H), som om kort tid skal presentere en stortingsmelding om konsesjonssystemet. Den utbyggingen som nå skyter fart, møtes mange steder med protestaksjoner og veisperringer. Lokalt har vi sett det på Buheii i Kvinesdal de siste ukene. Organisasjonen Motvind har medvind. Også prosjekter på Kvinesheia, Skorveheia i Flekkefjord, i Hægebostad og heiene mellom Lyngdal og Lindesnes møter lokal motstand. Lyngdals ordfører Jan Kristensen har fått 40 ordførere til å signere et opprop mot vindkraft. En fortvilt huseier sto nylig frem på Dagsrevyen og viste hva en vindturbin som ble langt høyere og mer synlig og støyende enn lovet, gjør med livskvalitet og boligpris. Hva gikk galt? Vindkraft som både gir ren energi og er en interessant investering for norske energiselskaper og utenlandsk storkapital, så jo opprinnelig ut som en vinn vinn-situasjon.

En årsak til stormkastene, er nok antallet prosjekter som nå settes i gang samtidig fordi lønnsomheten har økt og den omstridte subsidieordningen for vindkraft utløper neste år. I flere tilfeller dreier det seg om konsesjoner som ble gitt for opptil 10-15 år siden og som i mellomtiden har lagt på seg i omfang og høyde og blitt noen annet enn både lokalbefolkning og daværende kommunestyrer så for seg.

Interessekonfliktene mellom vindkraft og naturvern, friluftsliv og reindrifts- reiselivsnæringene er åpenbare. Men det er fortsatt mulig å være for klimavennlig energi og samtidig kritisk til lokalisering og omfang. Det er gitt 90 konsesjoner på landsbasis, og en søknadsbunke som omfatter samtlige fylker unntatt Oslo ligger til behandling. Norgeskartet hvor NVE hadde skravert inn egnede utbyggingsområder, valgte regjeringen i fjor høst å legge i en skuff og varslet samtidig den gjennomgangen av konsesjonssystemet som nå er like om hjørnet.

Å sperre anleggsveier er en effektfull markering, men erfaringsmessig uten mulighet til å stanse et prosjekt. Rettsapparatet er heller ikke særlig egnet når det først er gitt konsesjon. Det som kan dempe konflikten, er en vesentlig forbedret konsesjonsprosess hvor hensynet til miljøet og lokaldemokratiet ivaretas på en atskillig bedre måte enn hittil. Energiministerens tro på mindre vindkraft på land, bør bli til visshet når stortingsmeldingen foreligger. Det bør kunne gi mer ro rundt den vindkraften som ut fra en helhetsvurdering skal utbygges.

Les hele saken med abonnement