Siste ord ikke sagt

Kommunene skal heretter ha siste ord i spørsmål om vindkraftutbygging. Det er utfallet av et forhandlingsresultat mellom regjeringspartiene, Frp og Ap. Dermed er det flertall på Stortinget for et grep som er ment å dempe konfliktnivået. Lyngdals ordfører, Jan Kristensen (H), jubler - og er også blitt hyllet - for dette gjennomslaget. Han har stått i bresjen for en underskriftskampanje blant landets ordførere som fikk stor oppslutning. Hele 111 ordførere skrev under oppropet mot NVEs praksis om å gi utbyggingstillatelser også der det er stor, lokal motstand. Kristensens initiativ kommer etter at han og Lyngdal kommune har kjent dette på kroppen i saken om Kvinesheia vindkraftverk. Gjennomslaget på Stortinget er en seier både for ham personlig, men også for kommunen han leder i den konkrete saken.

Vindkraft er blitt vår tids variant av striden om vannkraftutbygging på 1970- og 80-tallet. I det grønne skiftet er det imidlertid ikke primært vekst mot vern, men klima mot natur. Kampen mot vindmøller stilner ikke over natten. I en rettsstat må utbyggingstillatelser som alt er gitt, stå ved makt. Men så gir rettsstaten samtidig en mulighet til å prøve et prosjekt for domstolen, dersom det for eksempel viser seg at naturinngrepet blir større enn det som fremgikk av søknaden.

Vindkraftkonflikten har flere dimensjoner. Sp er opptatt av å hindre at det økonomiske utbyttet forsvinner til utenlandske storaktører. Også dette er noe man ikke så for seg i den store, tverrpolitiske vindkraftbegeistringen for ti års tid siden. Nå er dessuten de massive og irreversible inngrepene synlige for enhver, blant annet på Lista.

At vertskommunene skal få beholde mer av inntektene, er i og for seg et fornuftig prinsipp. Likeså at kommuner som ønsker en utbygging gis en kompensasjon for ulempene, slik forhandlingspartnerne på Stortinget også er enige om. Noen av de aktuelle konfliktsakene kunne nok ha vært unngått med de endringene som nå vedtas. Men vil staten i gitte situasjoner benytte en teoretisk mulighet til å overprøve et kommunalt veto, slik det er mistanke om blant annet på naturvernhold?

Spørsmålet kan imidlertid også speilvendes. Hva når et kommunestyre med knapt flertall lar seg lokke økonomisk av staten og utbyggere til et prosjekt som ut fra natur- og landskapshensyn burde ha vært stanset? Å forene grønt skifte, ren energi, naturvern, reiselivsinteresser og mer til krever helhetstenkning og samlede, nasjonale planer. Å skyve ubehagelige vindkraftsaker over til kommunene gir bare et begrenset svar på disse utfordringene. Veto vedtas – men siste ord er neppe sagt.

Les hele saken med abonnement