Skrev boken om Hidra

– Jeg har egentlig ikke tilknytning til Hidra, bortsett fra at jeg har forfedre som har bodd der. Selv er jeg fra Åna Sira, forteller forfatteren.

Trelsgård forteller at det har vært et omfattende arbeid å samle inn materiale til bygdebøkene. Første bind ble gitt ut av Flekkefjord historielag i 2014. Det andre og siste bindet ble gitt ut av samme lag før jul og er i salg via Flekkefjord historielag.

– Vi gjør jo dette på frivillig basis. Mange har bidratt til å samle inn opplysningene om de ulike gårdene. Da tar det den tiden det tar, sier Trelsgård.

Oslo-mann skal skrive gards- og slektshistorie for Kvinesdal

Seks har søkt på forfatterstilling

DET FØRSTE bindet ble trykket opp i 1.200 eksemplarer i 2014. Det viste seg å være litt for mange. Det andre bindet er derfor trykket opp i 800 eksemplarer. Salget så langt har vært etter forventningene, ifølge forfatteren.

Trelsgård forteller videre at han har hatt stor glede av arbeidet.

– Jeg har jo full jobb og familie med barn i tillegg. Hadde det ikke vært for at man har moro av å legge det puslespillet, som familieforhold og bygdehistorie er, så hadde jeg ikke kunne gjøre det.

Arbeidet har han imidlertid ikke gjort alene. Komiteen har i tillegg til Trelsgård bestått av Mariann Haneferd Larsen, Mary Ann Larsen, Gudmund Tønnessen og Inger Vågen fra Hidra, samt Rolf Jan Carlsen og Ragnhild Skarsten Larsen fra Flekkefjord. Komiteen har samlet inn skriftlig materiale og bilder. I sum er det enormt mange bidragsytere.

Bøkene er ordnet etter gårdsnummer og er svært oversiktlige og godt illustrerte med mange bilder.

TRELSGÅRD VAR svært ung da han som 13–14-åring begynte å fatte interesse for slektsgransking - først og fremst for egne familieforhold.

– Da var ikke noe skrevet om min mors familie fra Åna Sira og jeg måtte gå gjennom kildematerialet selv. Nå ligger jo mye tilgjengelig på internett gjennom statsarkivene. Den gangen måtte man oppsøke statsarkivene selv - hvilket jeg også gjorde. Jeg var godt kjent på statsarkivet i Kristiansand en periode, ler Trelsgård.

Han forteller at det tidligere er skrevet bygdebøker for Bakke og Gyland som, i likhet med Hidra, var egne kommuner før kommunesammenslåingen til Flekkefjord kommune.

– Det var derfor på tide at Hidra fikk sin egen bygdebok, sier Trelsgård.

SAMTIDIG KOMMER han med et stikk til Flekkefjord kommune som ikke har bidratt aktivt til utgivelsene. Han forteller at kommunen ble kontaktet før komiteen begynte arbeidet, med spørsmål om det var planlagt noen bygdebokutgivelse.

– Det var tydelig at dette var ikke noe som ville bli prioritert. Det er historielaget som skal ha æren for dette, sier Trelsgård.

Han peker ellers på Kvinesdal kommune som nylig har ansatt en person for å skrive bygdebok for Kvinesdal kommune.

Selv om arbeidet med de to bindene er over, vil ikke forfatteren få problemer med å fylle fritiden med det aller første. Arbeidet med bind tre er allerede i gang. Arbeidet omfatter gårdene på østsiden av Hidra - Hestad, Veisdal, Hummerås med Rasvåg, Kalven, Langeland, Langelandstrand, Støytland og Bukstad.

Bind fire og fem vil omhandle fastlandet, strekningen fra Abelnes til og med østre delen av Åna-Sira.