Det er skumring i luften når Glenn Tønnessen (53) ankommer Ueneshallen etter å ha kjørt fra jobben i Kvinesdal 2. januar.

– Jeg har satt meg et lite nyttårsforsett at jeg skal trimme litt mer. Jeg var flink før, men det er blitt lite i det siste, sukker den administrative lederen ved Troens Bevis i Sarons dal.

For 30 år siden startet ryggproblemene. Etter år med lidelser og sykemeldinger, ble han prolaps-operert for 20 år siden.

– Jeg begynte å trene fast for sju år siden, og ryggen ble fin. Jeg har vært sløv i det siste, og da har ryggen blitt mye verre.

Tønnessen skal trene mye med vekter fremover.

– Svikter ryggen, er man hjelpeløs. Derfor er motivasjonsfaktoren min veldig høy. Jeg skal ikke til OL, så da holder det med to til tre treninger i uken.

På Lister24 kan du lese en større reportasje der en rekke personer fra hele Lister-regionen forteller om sine nyttårsforsett.

Jeg skal ikke hoppe av etter én måned, men planen er å stå løpet ut. Til jeg blir pensjonist om 14 år.

Det var lite folk i gymmen 2. januar. Men Glenn Tønnessen var på plass. Foto: Vidar Falkum
Ryggen er hovedmotivasjonen for at Glenn Tønnessen skal trene i 2018. Foto: Vidar Falkum

HAN FIKK EN GOD start på 2018. 1. januar var han ute på løpetur, 2. januar sto styrketrening på programmet.

Selv har Tønnessen ikke så stor erfaring med egne nyttårsforsett.

– Men jeg er veldig flink til å følge opp andre som har forsett, for å høre om de har klart å holde det. Det er jo en del som detter av, spesielt på treningssentrene. Der er det jo alltid en opphopning rundt nyttår.

Han tror generelt det er bra å ha mål i livet, og at starten på et nytt år kan være en fin anledning til å bekjenne dem for seg selv og andre.

– Hvor lenge holder nyttårsforsettet ditt?

– Jeg skal ikke hoppe av etter én måned, men planen er å stå løpet ut. Til jeg blir pensjonist om 14 år. Da er jeg 67 år og har nådd målet.

Karina Skårdal Solhom har hatt hundre nyttårsforsetter, men aldri klart å holde dem. Hun tror på helårsforsetter i stedet. Foto: Vidar Falkum

Jeg har hatt hundre nyttårsforsett opp gjennom, men aldri klart å gjennomføre dem.

HOS LISTERS ENESTE elsigarett-forretning, Ismokeing i Kvinesdal, har de ikke merket noe spesielt trøkk rundt nyttår.

– Mange har nok tenkt å bytte fra vanlige sigaretter til e-sigaretter, men det er få som sier det høyt, mener Ruth-Elin Vapequeen Bergum Sveinall, som driver butikken.

Når Lister tar turen innom 2. januar, ligger en behagelig damp av ananas-aroma over lokalene. Bak disken står Karina Skårdal Solhom (39), som selv har erfaringer med forsetter.

– Jeg har hatt hundre nyttårsforsett opp gjennom, men aldri klart å gjennomføre dem. De holder som regel i tre uker, sier hun.

Hun mener man må komme til et punkt der man virkelig bestemmer seg og så sette seg en dato. Det gjorde hun selv. Hun kuttet røyken og gikk over til «damperen», som hun kaller e-sigaretten sin. I motsetning til Berven, klarte Skårdal Solhom å gå ned i vekt etter røykeslutt.

– Jeg bestemte meg i fjor for å legge om kostholdet, og trenger ikke godteri når jeg har damperen. Det siste året har jeg gått ned 23 kilo, sier hun.

Bloggeren Anne Beth Mål Arntzen hater nyttårsforsetter, men gjorde selv en livsstilsendring den dagen hun fylte 24 år. Foto: Privat

Det går vel generelt galt for mange, fordi man tenker at man skal endre alt for mye på alt for kort tid.

PÅ BLOGGEN Thelifeofannebeth legger kvinesdalskvinnen Anne Beth Mål Arntzen (25) stadig ut innlegg om livstilsendringer. Hun mener at man må ta et valg for seg selv og sin egen helse, og ikke fordi det er «et nytt år med nye muligheter».

– Samtidig valgte jeg å gjøre det den dagen jeg fylte 24 for å gjøre det året til det beste året så langt, sier hun til Lister.

Da valget om endringen kom, hadde hun over ti år innarbeidet dårlige vaner.

– Det gikk på dårlige matvaner og fravær av trening. Jeg trodde selv jeg var mer aktiv enn jeg var og klarte aldri helt å finne noen gode treningsrutiner. Samtidig som jeg hadde et relativt variert kosthold, var jeg veldig opptatt av at det skulle være lov å «kose seg». Etterhvert ble det nok mer kosespising enn nødvendig, sier hun.

Paradoksalt nok holdt hun samtidig på å skrive en bacheloroppgave om endringsprosesser.

– Sett i ettertid har nok denne også hatt stor betydning for at jeg skulle innse at det var på tide å gjøre endringer i livsstilen. Jeg kjente meg tung og sliten, det hodet ville orket på en måte ikke kroppen helt å være med på.

HUN LÆRTE SEG å like og trene, og fikk inn gode kostholdsrutiner. Det gikk bra i ett år. Så kom skoleferien, treningen ble nedprioriert og kiloene kom på. Siden har hun igjen tatt grep.

Mål Arntzen har aldri lagt skjul på at hun ikke er fan av nyttårsforsetter, hovedsaklig fordi man setter seg alt for høye mål. Hun tenker at veien til å lykkes med sine nyttårsforsetter er at de må være realistiske, målrettede og ikke for mange i tallet.

– Det er vel generelt derfor det går galt for mange, fordi man tenker at man skal endre alt for mye på alt for kort tid. Så skranter det først litt her og så litt der, før man til slutt gir opp fordi man har «feilet».

Mål Arntzen tar for tiden en master i sosialt arbeid, og jobber også som miljøterapeut og bartender/servitør. Hun mener veien til et bedre liv handler det om en realistisk og langsiktig tilnærming.

– Bli en nyttårs-fortsetter, og la nyttårsforsettene ligge - vi vet jo alle hva som skjer med dem likevel, sier hun.