Fra brannstifter og ransmann til livscoach

– Jeg skulle kjøre kjæresten jeg hadde på den tiden til bussen. Hun skulle hjem til Stavanger. Da så jeg politiet sto på busstoppet. Arrogant som jeg var tenkte jeg «hadde dere bare visst». Så kom de. Mange. Alle på bussen så at taper-typen hennes ble arrestert opp etter bussen. Og sammen med dem måtte hun sitte i de neste timene, forteller Tor Erik Aarnes Seppola.

VEKKERKLOKKEN RINGER KLOKKEN fem hver morgen.

Fra datamaskinen hjemme i Lyngdal kobler livscoachen Seppola seg opp mot resten av deltakerne på The FML Project.

Det var i fjor at den tidligere innsatte lyngdølen tok initiativ til å starte prosjektet. Målet er å bruke erfaringene sine til å veilede og inspirere andre mennesker til å få et bedre liv.

Med på laget har han flere personer med kompetanse fra en rekke fagfelt. Et av fokusområdene er meditasjon, og hvordan det kan hjelpe personer til å få kontroll på uønskede tanker og følelser.

Han ønsker også å lære deltakerne hvordan de kan oppnå frihet ved å bruke lidenskapene, evnene og erfaringene sine, samt teknologi, til å skape en inntektskilde:

– Vi er alle unike. Alle har hver sin superkraft og noe de kan tilføre til verden, forteller Seppola og fortsetter:

– Man har et valg. Man kan sitte og klage, eller så kan man jobbe mot det man vil oppnå. Være arkitekten over sitt eget liv. Når folk sier at de ikke kan klare det, sier jeg «se på meg». Jeg gikk ut av skolen med 0,6 i snitt, og jeg har sittet i fengsel. Hvem fuckings helst kan klare det, poengterer han.

FLAMMENE STÅR OPP langs veggene til kjøpesenteret Meierigården i Lyngdal.

Det er en grytidlig søndag morgen i august. Året er 2007.

Tor Erik Aarnes Seppola og kameraten skulle i utgangspunktet bryte seg inn på Expert.

Det ender opp med at Seppola for moro skyld setter fyr på et par trepaller foran Meierigården. Bensinen som den tidligere nære vennen (21) heller på gjør det nytteløst å forsøke å slokke brannen.

Bygget brenner ned til grunnen. Hendelsen ryster et helt lokalsamfunn. Skadene beløper seg til om lag 40 millioner kroner.

De to unge mennene dømmes til ni måneders fengsel. Fem av månedene må sones. I tillegg må de betale seks millioner kroner hver i erstatning.

Den plutselige milliongjelden gjør Seppola desperat.

Høsten 2008 begår han tre brutale ran, noe som medfører en dom på ytterligere to år og 11 måneder i fengsel.

Seppola er klar over at handlingene hans har påført flere personer smerte.

I 2012 uttaler han til Lister avis at han ønsker å beklage til alle rammede, men at han har forståelse for dem som ikke klarer å tilgi.

– PÅ DEN TIDEN hadde jeg en tankegang som var veldig mørk, og så ikke konsekvensen av noe jeg gjorde, forteller den tidligere fengselsinnsatte.

Årsaken til at han vanket i feil miljø som ung gutt var ifølge ham selv en blodpropp han ble diagnostisert med i 2005:

– Den har vel definert hele greia. Den gjorde at jeg mistet mye skole. For å fylle dagene gjorde jeg dumme ting. Jeg begynte å henge med kriminelle folk som gjorde ugagn.

At det skulle gå så langt som det gjorde hadde imidlertid ikke venner og familie forventet, forteller Seppola:

– Da de hørte hva jeg hadde gjort reagerte dem med sjokk. Mange kunne ikke godta at det var meg som sto bak.

I FENGSEL OPPLEVER lyngdølen utfordringer med å godta sin nye «identitet»:

– Jeg hadde alltid sett på meg selv som en ganske god person. Nå var jeg plutselig kriminell og ble behandlet deretter. Jeg så at folk forhåndsdømte meg, og at det ikke var noe jeg kunne gjøre for å forandre det, sier Seppola, som før brannen hadde et plettfritt rulleblad.

Under sakens behandling blir den den 14 dager lange varetekstperioden med brev- og besøksforbud stadig forlenget.

Tiden i isolasjon er tung:

– Jeg måtte slåss mot trangen for å legge hodet mitt i 90 graders vinkel i vasken og bare slippe kroppsvekten min.

– Det at jeg på det tidspunktet var en veldig sjalu person med lite selvtillit, og med en kjæreste utenfor fengselet hjalp heller ikke. Jeg ville finne ut hva hun gjorde bak ryggen min, men fikk jo ikke tilfredsstilt trangen, sier han og ler.

Lyngdølen får et par venner i fengselet. Det han raskt oppdager, er hvor mange av de innsatte som er fast bestemt på at de er yrkeskriminelle, og at det ikke er noen annen mulighet enn å fortsette i samme spor når de kommer ut.

Seppola blir overrasket.

Selv har livet i fengsel vært en oppvekker. Han er fast bestemt på at han ikke ønsker å vie mer av livet til kriminalitet.

Læreren som hjelper ham med å få studiekompetanse i fengselet introduser han også for litteraturens verden. Brannstifteren kjenner på en enorm leselyst. Han fordyper seg i historie, psykologi, nevrologi, kvantefysikk og annen faglitteratur. Gjennom Harry Potter-bøkene rømmer han fra virkeligheten.

Før han vet ordet av det er han også i gang med å skrive sin egen bok, ved navn The FML Project. Boken, som i dag er utgitt digitalt, er rettet mot ungdom med den hensikt å skremme dem vekk fra kriminelle miljøer.

DAGEN ETTER TERROREN på Utøya i 2011 står Seppola utendørs med en fullpakket sekk på ryggen.

Fengselsportene lukkes bak han.

Han er en fri mann.

Da omgivelsene naturlig nok er mest opptatt av den nasjonale tragedien, er det få som legger merke til at lyngdølen slipper ut av fengselet. Han drar hjem til garasjen sin og ser syv sesonger av sykehusserien Grey's Anatomy.

Noen måneder senere har han skaffet hjem, bil og fabrikkjobb i Farsund. Han opplever at arbeidsplassen respekterer ham til tross for fortiden, og han føler seg for første gang som «alle andre».

Det varer ikke lenge. Blodproppen skaper igjen problemer, og Seppola forteller at han ofte besvimer på jobb.

Han mister jobben. Samtidig får han sitt første barn.

– DET BLE ET vendepunkt. Jeg fant ut at den eneste måten min å tjene penger på var på nett. Jeg måtte kunne styre hverdagen min selv, forteller han, og legger til å at å motta økonomisk sosialhjelp aldri har vært et alternativ for han.

Drømmen blir virkelig. Men ikke helt slik han hadde sett for seg:

– Plutselig var jeg en sexchat-operatør. Og det kan jeg jo ikke fortelle sønnen min. Nå kan jeg si til dere alle, ikke stol på dating-nettsider. De er ikke slik du tror, og det er mye snusk, forteller han og ler høyt.

Han opplever det nye yrket som moralsk problematisk, og føler at han bidrar til å opprettholde en skitten industri. Etter seks måneder leverer han oppsigelsen.

Seppola drar rett på den norske folkefestivalen Midgardsblot. Her blir han forelsket i en kvinne. Han flytter sammen med henne og får sitt andre barn, en datter.

VI SPOLER FRAM til 2018.

Seppola er i gang med å bygge sin egen coach-virksomhet når samboeren, som opprinnelig er fra Chile og uten norsk statsborgerskap, mottar varsel om at hun må forlate landet.

Tidligere hadde hun oppholdstillatelse da hun var gift med en norsk mann.

– Beskjeden ødela meg totalt. Vi ble enige om at hun skulle ta med datteren mi til Chile. I mellomtiden skulle jeg finne en løsning for å få dem hjem igjen. Jeg forbannet hele det norske systemet, forteller lyngdølen, som video-blogget hele prosessen.

På Gardemoen et par uker senere står han med samboeren og datteren i skranken.

– Da hun sa «nå må du vinke ha det til pappa...», sier han.

Seppola stopper litt opp. Han er tydelig preget, og leter etter ordene.

– Jeg visste ikke når, og om, jeg kom til å se dem igjen. Jeg husker forvirringen i ansiktet til datteren min. Jeg kjente at sjelen min ble blåst ut som et stearinlys. Så fort jeg mistet synet av dem knakk jeg sammen. Midt på Gardemoen.

Månedene framover bruker livscoachen til å jobbe enda hardere for å realisere planene om en egen virksomhet. Han ønsker å kunne tilby økonomisk trygghet for familien.

Åtte måneder senere er samboeren og datteren tilbake i Norge. Forholdet overlever ikke, men de forblir gode venner og deler foreldreansvaret.

I DAG, 14 ÅR etter brannen, nyter coachen livet i Lyngdal med de to barna sine. Milliongjelden er redusert til omtrent 300.000 kroner. Han er lite plaget av blodproppen.

Nå drømmer gründeren om å utvide coach-virksomheten ved å starte opp et senter, i tillegg til å utgi flere bøker.

Sammen med en nederlandsk kriminolog ser han på mulighetene for opprette et tilbud for fengselsinnsatte. De vil bli mer motivert av at en tidligere kriminell motiverer dem til å få livet på rett kjøl, enn at en politibetjent gjør det, mener han.

– Hvor hadde du vært i dag, dersom det ikke var for dommen?

– Jeg hadde sikkert vært yrkeskriminell. Og hadde det ikke vært for blodproppen hadde jeg nok vært en robot som gjorde det jeg trodde var meningen med livet, å jobbe i en jobb jeg ikke trives i. Og deretter dra til puben for å sitte og klage over jobben, sier han med glimt i øyet.

– Hva vil du si til foreldre som ser at ungdommene sine trekkes mot kriminelle miljøer?

– Nummer én må være å ta kontakt med meg, så skal jeg skremme dem. Hvis ikke tenker jeg at det nok er slik at ungdom må lære av feilene sine. Kjenne det på kroppen. Det nytter ikke bare å fortelle dem hva de ikke skal gjøre.

– Og gi dem en bok. Jeg hørte at gjennomsnittspersonen kun leser ti bøker etter endt skolegang. Det er skremmende!

– JEG TENKER AT unge som er i ferd med å havne i feil miljø, eller foreldre som ser det, burde ta kontakt med forebyggende enhet i politiet. Men da er det viktig å selv ønske en endring. En ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging av Konfliktrådet, med en kontrakt, kan også hjelpe. Da kan man si til dårlige kompiser at man ikke kan være med dem, for da risikerer man å havne i fengsel. Man har en unnskyldning, forteller Vivian Boldvik Vaabenø.

Hun er fungerende omsorgsleder ved Agder friomsorgskontor i Kristiansand. Kontoret administrer 38 soningsplasser for straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Hit kommer det straffedømte i alle aldre og samfunnslag. Målet er å gi dem muligheten til å leve et så normalt liv som mulig når de soner. Straffen kan sones i eget hjem, samtidig som sosiale og økonomiske forpliktelser opprettholdes.

Vaabenø har ikke tall på hvor mange av disse som senere blir dømt til ubetinget fengsel.

Særlig på unge domfelte har tilbudet hatt en god effekt, opplever hun. For ungdom som tidligere har levd et liv uten struktur, kan en hverdag med fotlenke gi forutsigbarhet:

– Vi har enkelte unge domfelte som før soning ikke var i jobb. De spilte kanskje dataspill hele natten. Med fotlenke må de stå opp om morgenen, gå på jobb og følge en tidsplan. Noen velger å fortsette med dette etter sonet dom, avslutter Vaabenø.

CHRIS MYHRE ER operativ fengselsførstebetjent i Mandal fengsel:

– Veien etter endt soning er noe den innsatte, fengselet og samarbeidspartnere under soning utarbeider. Kriminalomsorgen legger forholdet til rette for innsatte, men det er innsatte selv som må stå for endring, sier han.

Når det gjelder unge mennesker som blir involvert i kriminalitet, er hans personlige tips at foreldre i større grad burde involvere seg i ungdommens liv.

– Lytt, skap trygghet og være til stede for barnet sitt. Åpenhet og god kommunikasjon er en god nøkkel.