Mamma Tina Vik Øverland overtok gården etter sin far, Odd Terje Vik, i 2003. Hun har bodd på gården hele livet, kun avbrutt av et par år da hennes mor, Marianne Rafoss, gikk på kokkeskole i Kvinesdal.
Den lille bygda ligger mellom Farsund og Lyngdal, på nordsiden av Viksvannet som ligger langs fylkesvei 43 på Farsund-siden før bomstasjonen ved Kollevoll.
– Jeg kunne ikke tenkt meg å bo noe annet sted, egentlig, sier Tina.
Jeg kunne ikke tenkt meg å bo noe annet sted, egentlig
Hun ler litt og forteller at mannen, Kai Øverland, mente hun bodde på «knoppheia» da de traff hverandre.
– Men det er bare åtte minutter til Farsund. Man bruker ikke mye lenger tid til sentrum enn om man bor inne i Kaneheia, sier Tina.
«Mulighetene for friluftsliv er svært gode»
«Alle er glade i hverandre her»
SAMMEN HAR DE sønnene Thomas (12) og Andreas (11) Vik Øverland. Tina har også sønnen Mads Vik Brevik (17) som bor sammen med resten av familien. De har bygget nytt hus på gården. Pappa Odd Terje Vik bor i barndomshjemmet i samme gårdstun sammen med sin kone Ann Mari Rehn og hennes to barn David (10 og André (10) Rehn.
– Det er en fin plass å bo. Vi har nok av plass og trenger ikke passe oss for biler, sier Andreas.
Trykk på ikonene i kartet for å finne tilbake til eldre Bygda-mi-reportasjer:
Og det passer veldig greit når man liker å sykle og har mange venner i bygda. Thomas forteller at det bor 21 personer under 18 år på Vik.
– Vi var mange barn her da jeg var liten. Det var ikke så mange barn her da guttene var små, men to familier har overtatt gårder og flyttet tilbake til Vik. Da ble det mange her igjen, sier Tina.
Vi var mange barn her da jeg var liten
«Her er mye albuerom»
«Her er det ikke så forlatt som en skulle tro»
TINA FORTELLER at alle som bor på Vik bor på gårder, men at det kun er hennes og en gård til som blir drevet. Tina driver mest på hobbybasis.
– Nå har vi tretten sauer, forteller hun.
I tillegg har familien hester, høner, ender, kaniner, katter og hund.
Og på en gård vet barna at mange av dyrene blir til mat. Andreas løper inn på kjøkkenet og peker opp mot taket hvor årets julemat henger, både pinnekjøtt og fenalår. Og på bordet ligger to fenalår som allerede er oppspist.
– Det finnes ikke bedre, bekrefter Tina.
Det er helt klart stas med egenproduserte delikatesser.
«Det er en stille og rolig plass. Det er et godt sted å bo»
Bak skjærene og heiene er lune Hausvik
HELE FAMILIEN trives på Vik året rundt, men samtidig fremhever de sommeren som den desidert beste årstiden.
– Da er det bare helt fantastisk. Det er jo nesten ikke vind her, sier Tina.
– Vi går gjerne i t-skjorte og shorts her, og så kommer vi inn til nordvesten i byen og fryser oss fordervet, legger Odd Terje til med et smil.
Det er jo nesten ikke vind her
Tina forteller at hun ofte får kommentarer for at hun er så brun.
– Da må jeg jo svare at jeg bare har vært hjemme på Vik!
– Det er ganske mange som har godt med penger her i hyttefeltet
«Her er det et veldig godt samhold»
BADESESONGEN starter tidlig, gjerne i april/ mai. Da bades det gjerne daglig så lenge man orker utover høsten. Andreas forteller at de badet dagen etter flommen i oktober, altså 3. oktober. Det var spesielt, for da nådde vannet til magen på en flate hvor man ellers står tørt i Viksvannet.
– Etter flommen ble det fort kaldere og da var badesesongen over for i år, forklarer Tina.
– Fra fjellet er det mange hakk å hoppe fra, forteller Andreas.
Fra fjellet er det mange hakk å hoppe fra
Tina bekrefter at platåene gjør at barna får større utfordringer etter hvert som de blir flinkere og mer vågale. Dessuten er det både strand og svaberg ved vannet.
– Mye vær og fantastiske turområder
«Man er midt i mellom»
OG I VIKSVANNET er det dessuten masse fisk. Spesielt røye. Tina forteller at den beste tiden å fiske på er i månedsskiftet oktober/ november.
– Da vi satte ut garnet første gangen i år, fikk vi 103 fisk, forteller hun.
Og gangene etter det var det også rikelig med fisk. Rekorden er 132 fisk i garnet for to år siden.
Da vi satte ut garnet første gangen i år, fikk vi 103 fisk
Odd Terje forteller at vannet ofte frøs til trygg is på vinteren da han var ung.
– Da hadde vi skøytebane og gikk 10.000 meter. Da måtte vi ha med niste, ler han.
Men dessverre er det sjelden at vannet fryser til trygg is nå. Vintrene er mildere og de har opplevd at isen ikke blir like tykk alle steder. Det er skummelt. Men de yngste har gått på skøyter der.
– Men ofte er skøytene blitt for små når det er trygg is, smiler Andreas.
Men ofte er skøytene blitt for små når det er trygg is
«Vi barna pleide å konkurrere i absolutt alt det gikk an å konkurrere i.»
«Det er fritt og godt å bo her.»
FLOTT TURTERRENG er også noe familien setter pris på på Vik. Og noe de vet å bruke.
– Vi har bålplass der oppe forklarer, Andreas og peker opp mot heia bak gården.
– Det blir gjerne pølser og brød til søndagsmiddag, ler Tina.
Men jeg må ha jårpler, så jeg spiser søndagsmiddag hjemme
– Men jeg må ha jårpler, så jeg spiser søndagsmiddag hjemme, humrer faren.
Andreas forteller at han synes det er ekstra kjekt å hente eget juletre fra skogen. Og siden det er nok å ta av, så blir det stort juletre til stuen og noen mindre til de yngste barna som har juletre på rommet.
«Folk fra Drange har alltid en sak i jordskifteretten.»
«Det er flere registrerte firmaer her enn det er folk i yrkesaktiv alder.»
TINA FORTELLER at barna generelt er flinke til å finne på ting ute. I tillegg er de aktive i ulike fritidsaktiviteter.
– Det blir noe kjøring til turn, fotball, trial, sykling og Ekko, sier Tina.
– Hvordan er samholdet med de andre i bygda?
– Vi er nok ikke så flinke til å finne på ting sammen. Det blir som oftest at vi hilser på hverandre raskt i forbifarten. Men barna leker jo en del sammen, avrunder Tina.
«Det er flott å bo på Snartemo. Men det skulle ha vært enda flere folk her.»