– Det er jo trist. Jeg skulle ønske noen flere ville bosette seg her, medgir hun.

AVISEN MØTER henne, etter arbeidstid, hjemme i det velstelte og ganske store huset hun bor i, på Rudjord ute på listalandet. Mørket er i ferd med å senke seg denne onsdags ettermiddagen, og det drypper jevnt fra regntunge skyer. Det er åtte-ni varmgrader i lufta, enda vi er kommet et lite stykke ut i desember.

– Vi flyttet hit sommeren 1962, og da tror jeg det bodde folk i alle husene på Rudjord. Nå er det bare feriehus her, bortsett fra huset hvor jeg bor. Det må jeg jo bare akseptere, sier hun.

Rudjord på Lista sett fra lufta. Foto: Rune Hauan
Rudjord på Lista sett fra lufta. Foto: Rune Hauan
May Elisabeth Tønnessen kommer egentlig fra Jessheim, men har bodd på Rudjord på Lista siden begynnelsen av 60-tallet Foto: Bjørn Hoel

HUN HAR to døtre, som for lengst har blitt voksne, og som bor langt borte.

– Jeg kunne ha flyttet jeg og, men jeg liker meg godt her, og jeg har jo bodd på Rudjord nesten hele livet, påpeker hun og fortsetter:

Det er fint å se utover sjøen, og her er mye natur.

– Det er fint å se utover sjøen, og her er mye natur.

Kun noen få hundre meter fra huset finner man for eksempel idylliske og værutsatte Snekkestø.

– Under oppveksten hendte det at vi fisket krabber og plukket hattskjell i Snekkestø. Foreldrene var ikke redde for å slippe oss alene. Men jeg ville ikke at mine barn skulle gjøre det samme uten at noen voksne var med, innrømmer hun.

Men selv om May Elisabeth Tønnessen er eneste fastboende på Rudjord, er her altså ti feriehus, som benyttes jevnlig.

Kåre Rudjord har dype bånd til grenda Rudjord på Lista. Foto: Bjørn Hoel
Hun innrømmer at det er trist at det er så få fastboende på Rudjord, May Elisabeth Tønnessen.. Foto: Bjørn Hoel

EN SOM virkelig har dype røtter på Rudjord, selv om han aldri egentlig har bodd der, er lektor og forfatter Kåre Rudjord.

– Slekta strekker seg tilbake så lenge det har bodd folk her, sier han.

Ifølge Listaboka, av Kåre Rudjord, viser gravhauger at det har levd folk på Rudjord siden førkristen tid.

«Mye taler for at det var egen bosetting under Sjonefjellet ei gang i tida. Folk har satt gravhaugene i forbindelse med ruinene, som de trudde måtte være ei kjørke. Så har de brukt navnet Munkekjørka for å markere at det var fra gammel tid, da folk hadde en annen religion. Munketida var egentlig katolsk tid, men ble blandet sammen med førkristen tid», står det i Listaboka om Rudjord, og som ble utgitt av Farsund kommune i 1980.

May Elisabeth Tønnessen er eneste fastboende på Rudjord. Foto: Bjørn Hoel
Per i dag på det kun en fastboende på Rudjord. Foto: Bjørn Hoel

RUDJORD LIGGER sjøvendt, med to fjell i ryggen, vendt mot fjorden.

– I gammel tid, da det var noe som het fri losing, hadde Rudjord fordel av at det lå ganske høyt over havet. Frilosen fra Rudjord oppdaget seil i sjøen før noen andre, og kunne være langt ute på fjorden før losene lenger nede var kommet i båtene, sier Kåre Rudjord.

Han forteller at her er god jord, men den er svært begrenset. Det vanlige var at man hadde to-tre kyr. Jordbruk og fiske var det man levde av.

– Man kunne blant annet fiske laks her, men også makrell når det var tid for det, opplyser Kåre Rudjord.

Her er vårt kjentmann, forfatter av Listaboka Kåre Rudjord, foran huset hvor hans far vokste opp. Foto: Bjørn Hoel
Her bodde Kåres bror Erling Rudjord i mange år. Foto: Bjørn Hoel

KÅRES FAR ble altså født på Rudjord. Sønnen viser oss huset. Det eldste bygget her er slektsgården, et lite steinkast unna. Rett før 2. verdenskrig brøt ut, skjedde det et stort drama her, med tragisk utfall.

Mitt søskenbarn, som da bare var 19 år gammel, ble drept av et vådeskudd, rett her på tunet.

– Mitt søskenbarn, som da bare var 19 år gammel, ble drept av et vådeskudd, rett her på tunet. Dette var en søndag formiddag. Det var tre kamerater som var samlet. Så går Ludvig, som søskenbarnet mitt het, inn for å hente ei børse, som han tar med ut på tunet. Mens de antakelig står og snakker sammen, de var jaktinteresserte, kommer en av dem tilfeldig borti børsa, som er ladd. Skuddet treffer Ludvig midt i brystkassa, Såret var så stort at man kunne stikke hånda inn der. Det var en svært tragisk hendelse, forteller Kåre Rudjord.

Ludvig var ikke gift og etterlot seg ingen arvinger.

– Hadde han fått leve opp og fått etterkommere ville det vært mer liv her. Det er jeg ganske sikker på. sier Kåre Rudjord.

SELV OM han ikke har bodd her, har Kåre Rudjord mange gode minner herfra, ikke minst sommerstid.

– Jeg vokste altså opp på Sunde i Farsund, og min far var lærer på Lunde skole. Vi var seks barn og hadde ham som lærer. Han hadde en bror som bodde her på Rudjord, og som trengte hjelp til høyonna om sommeren. Da syklet vi fra Farsund om morgenen, jobbet med høyonna om dagen, og syklet hjem på kvelden. Det var en fin tid, tid, forteller han.

På spørsmål om hva han synes om utviklingen med at det nå kun bor en fastboende her, og at det er så mange feriehus, svarer han:

– Det er jo trist at det ikke bor flere her fast. Jeg er også en del av denne utviklingen, I sin tid kjøpte at jeg et hus på Listeid, og et her på Rudjord. Siden vi som regel brukte huset på Listeid som sommerhus overdro jeg gården på Rudjord til min bror Erling. Men at det er folk som har feriehus her gjør jo at husene og eiendommene blir vedlikeholdt, og det er jo bra, sier Kåre Rudjord.