Mørket senker seg og gradestokken viser så vidt plussgrader. Det er kaldt og friskt ute. I herredshuset i Vanse sentrum sitter tre herrer og blar seg tilbake i tid. I hyllene står bøker, permer og gamle aviser tett i tett. Brillene hviler på nesa til Jan Reidar Aase, mens han kikker ned på et håndskrevet ark. Han er på jakt etter nye lokalhistoriske funn.
– Lokalhistorisk Samling er nokså enestående. Vi har ikke klart å finne en plass i Norge hvor de har noe lignende. I disse lokalene har vi alle bygdebøkene fra Agder, bøker fra tiden det var amt istedenfor fylke. Her har vi også bøker som forteller om de gamle forhandlingene på Stortinget, sier Jan Reidar Aase.
– Hva leser du om akkurat nå?
– Jeg har funnet frem til da de holdt på å diskutere det å bygge vei ut til Naudodden. Vi i perioden fra 1877 til 1897. Det er spesiell lesning. Brennevinssamlaget finansierer både veien og for vedlikehold av veien. På folkemunnen fikk veien navnet «Drammensveien». Det ble nok tatt mange drammer, sier Aase og ler.
– Det er jo litt morsomt at disse papirene er i en pappeske hvor det står «Finlandia Vodka of Finland», sier Aase og humrer.
I FLERE ÅR har Lokalhistorisk Samling holdt til det gamle herredshuset i Vanse. Hver onsdag fra klokken 17.00-20.00 kan man komme innom å lete i arkivene og få hjelp til hvor man skal finne svarene man er på jakt etter. Her har man samlet inn lokalhistorisk litteratur, aviser fra 1870–2016 og private arkiver fra ulike lag og foreninger.
– Må si jeg ble overrasket
Lister på flyttefot i Lyngdal
Lokalhistorisk Samling flyttet inn i disse lokalene på starten av 1990-tallet. Hver onsdag møtes en gjeng som er glad i historier. I dag er de tre, men de kan være opptil åtte personer som møtes. Men hvordan startet denne interessen for historie?
– Den interessen begynte da jeg flyttet hit. Dette var det gamle lensmannskontoret på Lista, og i januar 1970 begynte å jobbe på lensmannskontoret, sier Aase og fortsetter:
– Som politimann så skal du jo være litt nysgjerrig. Jeg forstod at det var en del historie her, og jeg var interessert i å lære om det. Jeg var i tvil på om jeg skulle fortsette på lensmannskontoret fordi vi fikk en forferdelig vinter i 1970 med masse snø og kulde. Jeg tenkte at hvis alle vintrene er sånn på Lista, så blir ikke jeg her. Men de neste vintrene ble ikke så ille, sier Aase.
PRATEN GÅR OG historiene sitter løst. Vi er plutselig innom Den kalde krigen og da Lista hadde NATO-flyplass.
– Flyplassen var ikke på kartet på den tiden. Så hemmelig skulle den være, sier Aase.
Vi er innom russiske fiskebåter som var litt for nærme grensen enn det de hadde lov til utenfor Lista. Lensmannen måtte rykke ut sammen med en fisker for å ta en prat med de russiske båtene, som hadde krysset en grensen de ikke skulle.
– De ble tilbud en shot med vodka da de kom og bord, sier Aase og ler.
Aase ble en del av Lista Museum tilbake i 1972. Det er Farsund kommune som eier bygget, men det er Lista Museum som driver det. De har også en avtale med Statsarkivet i Kristiansand som hjelper dem med å sortere det private arkivet.
Stor interesse rundt samferdselshistorisk verk
Lokal samferdselshistorie mellom to permer
– Jeg er her som bruker. Nå sitter jeg og leter, blar og finner gullkorn. Jeg er født og oppvokst på Lunde i Farsund. Det har endret seg mye der siden min oppvekst. Historie var et sentralt fag på Lunde skole. Det var en god start med gode lærere. Jeg sitter her for kosens skyld og for å oppdatere meg. Det er utrolig mye kunnskap i veggene. Det er rart ikke flere benytter seg av dette tilbudet, sier Arne D. Frestad
RUNDT SAMME BORD sitter Terje Skjoldal. I forrige uke mottok han kulturprisen i Farsund på bakgrunn av sitt engasjementet for lokalhistorie. Tidligere i høst var han blant forfatterne bak boken om De Sammensluttede Bilruter og den lokale samferdselshistorien.
– Jeg er interessert i historie og lokal historie. Det er moro å kunne fortelle andre folk om dette. Det er spennende å følge med på utviklingen av byen, og følge utviklingen som har skjedd lokalt opp i gjennom årene. Når vi samles blir det av og til diskusjoner om hvem som husker de forskjellige tingene riktig, men de diskusjonene varer ikke så lenge for vi har jo fasiten rundt oss, sier Skjoldal og smiler.
Terje Skjoldal og Aase viser oss rundt i de ulike hvelvene hvor mye av historikken ligger lagret. Da Lister flyttet sitt avdelingskontor i Lyngdal tilbake i september, var Skjoldal på plass for å hente permer med eldre aviser som skulle til Lokalhistorisk Samling. I dag har Skjoldal fått et annet oppdrag. På bordet ligger en serviett som er skrevet på med tusj.
– Jeg satt på Edgars Bakeri og da var det noen som kom bort til meg og lurte på om jeg kunne sjekke opp i noe. Så da ble det skrevet ned på servietten, sier han.
– Vi møtes her på onsdager for å lete etter svar på spørsmål som har dukket opp i løpet av uka. Vi får telefoner for halve Norge hvor folk spør etter det ene og det andre. Lindesnes Historielag ringte i går og lurte på noe. De hadde skrevet en artikkel og ønsket å sjekke om det som stod der stemte.
Fikk oppleve kaperhistorien
«Byen lå som en herjet kirkegård»
– Hva annet spør folk om?
– Spørsmål om slekten sin og mange ønsker at vi skal finne gamle bilder, ta bilde av det og sende til dem. Vi har fått et nokså godt bildearkiv etter hvert, sier Skjoldal.
– Tidligere har også sognepresten spurt etter gamle andaktsnotater. Det fant vi til ham. Det er stor variasjon i hva folk lurer på, sier Aase og legger til:
– Vi har ikke svaret på alt, men vi kan peile folk inn på det rette sporet. Vi vet ofte hvor folk skal lete for å finne svaret. Det er fint å kunne hjelpe, sier Aase.
De har hatt besøk fra foreninger og historikere fra Faaborg i Danmark, Sandes og Kristiansand. Alle er imponert over det de ser.
– Jeg husker han ene fra Kristiansand sa at han kunne flytte inn her, sier Aase og smiler.
Selv om Aase har vært en del av Lokalhistorisk samling mange år har han ikke klart å lese i gjennom alt.
– Jeg begynner å nærme meg 80 år nå så det er vel tide på tide å gi seg, sier Aase og humrer.