Det sier Magnar Breimoen. En gruppe eldre menn sitter samlet i en krok like ved inngangspartiet på Coop Marked i Storekvina. De har kaffen på bordet mellom seg, sammen med en plastikktallerken med ulike boller.
– Da samles ikke folka seg. Det er her vi går for å prate, forklarer Breimoen.
– Ja, uten butikken hadde det vært helt øde her, innskyter Svein Rødland.
De er pensjonister og tidligere anleggsarbeidere. Samlingsstunden om formiddagene er det flere anser som høydepunktet når de står opp, forteller karene.
– Det samles folk her hver dag. Det er som kafeen vår her i bygda dette. Det er veldig viktig for oss. Det er det man ser frem til når dagen begynner - å komme inn hit og drøse og prate, forklarer Rødland.
EN AV DEM som tok seg turen innom butikken for å kjøpe seg lunsj, var Tom Kristian Omland (20). Han stoppet så snart han hadde kommet på innsiden av lokalet for å utveksle noen ord med karene i den såkalte kafèkroken.
Han påviser at det ikke er mange innbyggere i Storekvina, så det står mye til «alle kjenner alle»-faktoren.
I motsetning til hva stedsnavnet tilsier, blir Storekvina imidlertid beskrevet som ei lita, eldre bygd som inneholder stort sett det øyet ser fra torvet. Det innebærer Coop Marked, jordbruk og Storekvina stasjon. Storekvina stasjon åpnet i 1943 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk frem til Moi. I dag er ikke stasjonen bemannet. Jernbanen blir imidlertid ikke stående øde. Det er mange til- og frareisende, forklares det.
Fra Storekvina tar det i underkanten av en mil å ferdes til Kvinesdal sentrum. Ole Jerdal kan opplyse om at området som lokalt ansees som sentrum i Storekvina, fortsatt omtales som «Myra» på folkemunne.
– Det var myr på torvet her tidligere, men så ble det drenert. Men for 100 år siden het det Myra her lokalt, forklarer Jerdal.
Jerdal omtaler seg selv som «inntrenger» i bygda.
– Det er god atmosfære her, og så har det til felles at det er en del avdankede amerikanere. Og jeg er en av dem. Jeg var i Amerika i seks år, men man opplevde så mye der. For alle verdens folkeslag med alle slags religioner reiste opp dit.
I 1927 BLE den nye fylkesveien bygget gjennom myra. 16 år senere - i 1943 - åpnet jernbanen som fikk navnet Storekvina stasjon. Togstasjonen ble et av de sentrale kjennetegnene ved Storekvina.
Rødland forteller at for en tid tilbake, var Storekvina å anse som «et levende samfunn».
– For 30 til 40 år siden var det et levende samfunn her med bakerier og butikker, skildrer han.
Rødland og Omland viser til at man i tiden tilbake hadde mange unge i bygda. Mens i den senere tid har innbyggerne i stor grad innbefattet godt voksne og pensjonister. Nå merker de imidlertid et vendepunkt hvor flere unge familier har kjøpt seg hus i Storekvina.
Men nå kommer ungdommene tilbake. Nå er det nye skoler her.
– Det står mange tomme hus her. Det er veldig mange som er preget av nedfall langs veien, sier Rødland.
– De trodde jo det skulle bli et sentrum i sin tid. Det var derfor de bygde disse svære husene, forklarer Torfinn Omland.
Noen av husene har knapt vært bebodd, påpeker karene.
– På 70-tallet flyttet de unge til Liknes. Men nå kommer ungdommene tilbake. Nå er det nye skoler her, og det er mange bebyggelser som kommer opp igjen, opplyser Jerdal.
INGJERD SINDLAND flyttet til Storekvina for 30 år siden fra Sunnmøre.
– Og det synes jeg var lett, for folk er snille og har lett for å komme i kontakt. Det er god ro her, og det er flotte steder å gå tur. Vi har hatt noen år med lave og små kull på skolen, og det vil alltid bølge. Men nå har ungdommene i bygda lyst til å bygge og bo her. Flere ønsker seg tilbake hit, og det er positivt.
Sindland arbeider som rektor på Vesterdalen skole, som har 75 elever per i dag.
– Hvordan er det å være rektor her på skolen?
– Det er arbeidsomt å være rektor på en så liten skole. Det byr på veldig mange roller med mange ulike spørsmål. Men det er kjekt å være rektor her.
Sindland legger imidlertid ikke skjul på at det kan være utfordrende å være rektor i ei lita bygd hun selv bor i.
NOEN FÅ MINUTTER unna det omtalte sentrumet i bygda, er Røynestad. Flere landbruk og gårder rommer plassen. På Ytre Røynestad holder bonde Sven Tore Røynestad (33) til.
– Jordbruksfaktoren er ganske høy her i bygda. Det er ikke en flekk som ikke er i bruk stort sett.
Han er født og oppvokst i området, og er i dag en av omlag seks aktører som driver med jordbruk i Storekvina, opplyser han.
På gården til Røynestad drives det med skotsk høylandsfe.
– Det er salg av kjøtt og livdyr - altså kalver. Jeg selger lokalt, og det er tredje året mitt med gårdsdrift her. Det går bare bedre og bedre synes jeg, så det er interessant og moro.
Til vanlig jobber han imidlertid i Nordsjøen, og da får han god hjelp fra faren som tar seg av gårdsdriften mens han er bortreist.
SAUESJÅ hører også historien til, da Breimoen rett innenfor Storekvina var særpreget med sauesjå på midten av 1900-tallet.
– Når det gjelder sauesjå, har det en lang tradisjon i Kvinesdal. Det har sin opprinnelse fra Breimoen, forteller Arnold Omland, som har skrevet en bok om sauesjået i Kvinesdal.
Sauesjå i Breimoen var en del av hans oppvekst.
– En av grunnen til at det ble holdt der, er at det var et ganske sterkt miljø for sau. Det var gjerne gårder og kombinasjon med drift av sau, og de satte strenge krav til kvalitet på sau. Så sauesjå var en stor begivenhet, som med 17. mai, og barna fikk fri fra skolen, opplyser Omland.
I perioden 1962 ble sauesjå imidlertid flyttet ned til Kvinesdal sentrum.