Helhet og balanse – vanskelig?

Turid Qvales gjentagende innlegg om andres «umoral» eller «dyr i åpenbaringen» (les: EU den 24/4) trenger litt motvekt. Helhet og balanse er ikke like gøy som enkle budskap, billige poeng og svart-hvite over-/ underdrivelser. Med en pandemi som snur opp ned på det etablerte og med eskalerende misnøye, blir det også lett grobunn for populister og opportunister.

Det er alltid fornøyelig å lese omtale av EU. For venstresiden er det et kapitalistisk monster, og for høyresiden et sosialistisk makkverk. Alt er som vanlig relativt, og både nasjoner og EU har kontinuerlige utfordringer og mangler, og med samme debatt både på mikro- og makroplan enten det er en familie, bedrift eller regjering. Alle vil helst gjøre som de selv vil uten tanke på helheten - som ofte bærer galt av sted.

EU ble til basert på historisk og politisk erfaring for å forsøke å skape en større forståelse av hvordan ting henger sammen, og videreutvikle mer forpliktende samarbeid og samkjøring. Det er mulig Qvale lever på en naiv illusjon at våre folkevalgte har makten, men bør da sette seg mer inn i hvordan det er skapt parallelle krefter som dominerer og styrer livene våre og gjort oss til gisler. Hvordan kontrollere dem?

Også før korona så vi en kvalmende arrogant nasjonal selvforherligelse hos både ledere og alt for mange mennesker med oss først, vi er best, størst, utvalgt, bla, bla. Ja, det er den evige leksa som stadig gir oss trøbbel, men nokså historie- og kunnskapsløst om nasjoners oppgang og nedgang. Og mange «shithole countries’» mangel på utvikling og økonomisk ballast har kanskje som årsak at andre erobret og tok seg til rette i årenes løp?

Qvale og jeg tilhører en privilegert generasjon, der det meste av vår nåværende velstand og økonomiske handlefrihet har utgangspunkt i 1969: Olje! Men det sorte gull har ingen fremtidig interesse, og både Norge og ensidige petroleumsprodusenter risikerer en kraftig blåmandag om ikke de initierer en energiomstilling eller raskt får flere ben å stå på. Hvor tøff i trynet ville vi vært uten denne ressursen? Mange har dessverre erfart at intet varer evig eller vokser inn i himmelen, og opium for folket kan være så mangt.

Norge står ikke med noen lue i hånden, men forholder seg til inngåtte avtaler (noe jeg regner med Qvale også gjør). Og - det er faktisk lengre til Tromsø enn til Brussel.

Nasjonal navlebeskuelse burde være passé, og økende befolkning som beveger seg på kryss og tvers på kloden må snart innsé at felles standarder, lovverk, gradvis utjevning og likebehandling må til både for bærekraft og hindre uro og konfrontasjoner. Alle har vi samme felles atmos- og biosfære – inkludert corona!

Skal det lykkes må det settes realistiske mål, jobbes fornuftig med tid til omstilling, og være bindende forpliktende. Det kryr av de som IKKE vil dette og bruker enhver anledning til å sabotere ved å trigge de primitive sanser, og her ligger også utfordringen når de fleste er seg selv nærmest med «what’s in it for me?».

Å rive ned er lett, men å bygge opp er en møysommelig prosess når slagord dessverre har større gjennomslagskraft enn fordypning. Og man kan lure på om det er noen vits hva fornuftige forsøker å bygge når man ser de ledere vi ender opp med likevel.

En digresjon rundt samme tema er for eksempel evig debatt om Midtøsten. I dag kan hvem som helst gi inntrykk av å være intellektuell med klipp og lim fra Google og svart-hvite innlegg ut fra eget ståsted og budskap (propaganda?) man vil formidle – med beundrende tilhengere på kjøpet. Ganske enkelt har BEGGE sider feil mht. Israel/ Palestina, fordi de kun argumenterer stykkevis og delt der områder har vært erobret og gjenerobret, migrasjon hit og dit frivillig eller påtvunget, og skal du holde på i det uendelige med hvem som var først med forfedres blod, jord, ære, makt, grenser, guder etc, kommer du ALDRI i mål!

Tiden for nasjonale egotripper bør snart være over, og kan vi snart få fornuft og lederskap tilbake??!!

Larry Skaar,

Oslo 1. mai

Les hele saken med abonnement