DET SIER Hans Olav Stø, som avisen Lister møter ved ferjekaia på Abelnes i Flekkefjord tidligere denne uka. Den usedvanlig vakre bygda befinner seg som kjent langs Hidrasundet. Snakk om å vokse opp i vakre omgivelser. Abelnes ligger der som et postkort, med motiv fra paradis.
«Det er ikke så mange unge her»
«Man blir en del av bygda veldig kjapt»
Stø er en av omtrent 80 personer som bor på Abelnes. Han har jobbet hele sitt yrkesaktive liv i oljeindustrien. Han har mange gode minner fra oppveksten. Men her var også dramatikk. For eksempel falt han og andre barn stadig i vannet.
– JEG VAR en svært ivrig krabbefisker i oppveksten. Da jeg var omtrent 10 år fikk jeg en hjemmestøpt robåt av min far, men den var så lett. For å gjøre den tyngre hadde han plassert en sementplate i bunnen av båten. Men den ble ikke festet skikkelig. Etter hvert skled den til den ene siden, slik at båten kantret, og jeg falt i vannet. Jeg hadde nettopp kjøpt meg nytt fotografiapparat, som jeg måtte svømme i land med. Det ble selvsagt ødelagt, sier Stø, som i dag smiler av det hele.
– Det skjedde stadig at noen av barna falt i sjøen. Men vi lærte jo tidlig å svømme da. Jeg kunne sikkert svømme da jeg var en to-tre år gammel, tilføyer han.
For tre år siden kjøpte familiemannen seg båt som også fungerer som restaurant. «Høvdingen» heter farkosten og ligger til daglig til kai i Flekkefjord, i nærheten av byens nye stolthet, kulturhuset Spira.
Det skjedde stadig at noen av barna falt i sjøen. Men vi lærte jo tidlig å svømme da. Jeg kunne sikkert svømme da jeg var en to-tre år gammel.
«Jeg må ha ro med meg selv og sjela for å bo her»
– DET ER gjerne lag og foreninger som bestiller turer. Senere denne uka skal vi blant annet ha dart-klubben som gjester. Vi får dessuten besøk av kommunestyret i Lyngdal, som har bestilt lapskaus, reklamerer han.
I tillegg til dette driver Stø en del med utleie av båter og leiligheter. Selv holder han og familien til helt nede ved ferjeanløpet på Abelnes.
– Området nede ved ferjekaia fikk faren min kjøpt like etter krigen for 5.000 kroner av ei som het Tonette. De to var gode venner, og det hendte rett som det var at han leverte fisk til henne og hjalp henne på andre måter, sier Stø.
Vi får dessuten besøk av kommunestyret i Lyngdal, som har bestilt lapskaus.
VED DET tidligere bedehuset på Abelnes, som nå er blitt til Grendehuset, noen hundre meter innover i landet fra kaia, treffer vi en annen engasjert innbygger, nemlig Merethe Hogstad, som har med seg sin treårige datter Amalie.
– Jeg kan ikke så mye om Abelnes, men jeg prøver å lage litt liv, sier hun, som også er oppvokst i denne vakre bygda.
– Nå er jeg så glad fordi vi nettopp har fått ny dør til Grendehuset. Det er banken som har sponset. Er den ikke fin? sier hun, henvendt til Hans Olav.
Det tidligere bedehuset er en historie for seg selv. Det ble bygget på midten av 1920- tallet, og var i mange år et naturlig samlingspunkt for folket på Abelnes.
Bygningen fungerte som bedehus fram til rundt 2000-tallet. I 2006 kom det nye koster inn i styret, som ønsket å få til et forsamlingshus for alle.
– Det skjedde et generasjonsskiftet, som Stø sier.
«Folkene i Austad er rett og slett herlige»
BLANT DE nye kostene var nettopp Merethe Hogstad. Hun ønsket at huset skulle bli et grendehus hvor det var mulig å få til flere typer arrangementer.
– Bygningen er genial på mange måter. Her er innlagt toaletter og rommene er akkurat passe store i forhold til bryllup, 20-års dager, 60- års dager, påskefester og så videre, hun.
Hun og Stø minner ellers om at man på Abelnes har en svært aktiv velforening.
Like ved Grendehuset har man fått på plass en ballbinge. 300.000 er man fått i spillemidler. Resten er spyttet inn gjennom andre kanaler. Den er ikke helt ferdig ennå.
Hogstad har telt antall innbyggere for oss, og kom fram til 83 personer,18 av dem er under 11 år.
– Men de tallene må du ta med en klype salt. Det er ikke offisielle tall, sier hun.
«Jeg ljuger aldri om øya mi. Hjerterom er det som karakteriserer Kirkehamn best.»
IFØLGE Hogstad og Stø er det flere unge mennesker som nå har flyttet til bygda.
– Det henger nok sammen med at det ble født ganske mange her på midten av 80-tallet. Jeg er født i 84 og det ble født seks dette året, og sju året etter. Det er ganske mange, i samme år, her på Abelnes. Mange har skjønt at det er godt å bo på landet, sier hun.
– Datteren min skal også flytte tilbake hit nå, skyter Hans Olav inn.
Begge antar at det bodde flere på Abelnes under krigen, enn det gjør i dag, men tror ikke at det er veldig stor forskjell.
– Det er i grunnen ikke så mange tomme hus her. Men det bodde nok flere i husene på den tiden, forteller Hogstad.
– Men bygda blir ikke fraflyttet i dag altså. Det er helt sikkert, sier Stø.
Rogstad jobber i det daglige som anleggsmaskinreparatør, og må kjøre et godt stykke til jobb hver dag. Hun jobber nemlig i Hauge i Dalane. i Sokndal kommune.
– Er det det du gjør? Jeg trodde du jobbet med noe innen omsorg, sier Stø.
– Den viktigste grunnen til at jeg ville bo her på Abelnes er at jeg er hjemmekjær. Og så liker jeg og ha god plass, understreker Merethe.
Den viktigste grunnen til at jeg ville bo her på Abelnes er at jeg er hjemmekjær. Og så liker jeg og ha god plass.
HANS OLAV Stø opplyser at Abelnes også skrevet seg inn i krigshistorien. Han forteller om den gang krigshelten Odd Kjeld Starheim, fra Farsund, ledet en svært dramatisk aksjon for å kapre tyske lastebåter under 2. verdenskrig.
– Han hadde med seg 40 mann og de organiserte seg i Tele, noen kilometer herfra. De fikk drept noen tyske soldater, men da de rodde ut mot disse båtene ble de beskutt, og måtte rømme. De ble oppdaget. Aksjonen gikk ikke veldig bra, sier Stø.