Marika Berven smiler og humrer lett etter å ha sagt det. Men det er en viss sannhet i det også, fordi Berven henger stadig vekk klær opp til tørk på utsiden på Vere på Lista- som ifølge naboen til Berven, som vi skal komme nærmere tilbake til senere i artikken, har navnet sitt nettopp på grunn av været her ute.
– Det er en halvtime så er det tørt. Det blåser godt her ute, sier hun.
«Jeg ljuger aldri om øya mi. Hjerterom er det som karakteriserer Kirkehamn best.»
«Det som er bra med å bo i et slikt klyngetun er de veldig gode naboene»
SAMMEN MED ektemannen Thomas Brændengen, som opprinnelig er fra Østlandet, flyttet Berven til Vere for litt over to år siden. Begge visste hva de gikk til.
– Jeg er jo oppvokst her på Lista - på Stave. Og siden jeg og Thomas ble sammen for 17 år siden har vi tilbrakt mange ferier sammen her nede, så han visste også om forholdene her nede, ler hun.
– Ja, jeg gjorde det. Men jeg må si at jeg liker været og naturen her ute, svarer mannen.
De to bor på Vere sammen med sine to barn på 5 og 14 år. I utgangspunktet er returen til Lista et prøveprosjekt som skal gå over tre år.
– Jeg tror vi blir værende, sier Berven.
– Jeg tror også det, men man vet aldri hva som skjer i fremtiden. Ingen kan planlegge mange år fram i tid, sier Brændengen. som pendler til og fra Oslo på ukentlig basis.
– Det er klart kontrastene er store fra Oslo til Vere, derfor synes jeg alltid det er deilig å komme hjem hit, sier han.
«Folkene i Austad er rett og slett herlige»
En idyllisk sørlandsperle på veldig mange måter
– DU FULGTE PARFYMELUKTA og fant fram, ler Jan Reidar Aase.
Parfymelukta som Aase snakker om, er en stram lukt. Det er lukta av møkk som blir kjørt ut på jordene.
– Den lukta der blir du aldri vant med. Jeg har ikke noe i mot at de kjører rundt og gjør jobben, men jeg lukker vinduene når de holder på. Du vil ikke ha drittlukta inn i hus. Det setter seg i veggene, ler han.
Aase vet mer om Vere enn de fleste andre og om Farsund historie generelt. I fjor mottok han kulturpris for sitt engasjement som historieforteller. Når vi besøker den pensjonerte politimannen forteller han ivrig om at i 1954 var det 23 gårdsbruk fra Vere som leverte melk. I dag er det en gård. Han forteller også historien om Abraham Berge som flyttet til Vere som 16-åring for å bli lærer. Berge, som er født i Lyngdal, ble senere statsminister i Norge.
– Han eide en gård her på Vere fram til 1909. Da solgte han den og kom aldri tilbake igjen, sier Aase.
«Det gir en slags ro i sjela å være her»
«En avkrok for spesielt interesserte»
AASE HAR BODD på Vere i 46 år sammen med sin kone Inger. Drittlukta når det kjøres møkk og været, blir de imidlertid ikke aldri helt komfortable med.
– Det er en grunn til at det heter Vere; det er så utrolig mye vær her. Det er få plasser det blåser så mye som det gjør her, når det blåser fra vest, sier Jan Reidar.
– Jeg liker ikke nordvesten i det hele tatt. Jeg har spurt mange ganger om ikke vi kan flytte når det har blåst som verst, men han vil ikke, sier kona Inger.
– Jeg gidder ikke. Det er for mye arbeid å flytte, ler ektemannen.
Familiens Aases nærmeste nabo er nettopp Marika Berven og ektemannen Thomas.
– Marika og de kjøpte huset som broren til kona bodde i. Det er det eneste huset som fortsatt har et utetoalett. Før i tiden hadde alle hus her utedo, forteller Aase.
– Jeg vet at han mener at vi bør bevare utedoen. Vi får se hva det blir til, smiler Berven.
ET VEIKRYSS SKILLER østre Vere fra vestre Vere på Lista. Totalt bor det 30–35 fastboende på de to stedene. I tillegg finnes det flere feriehus her, som naturlig nok huser mange turister i feriene.
Torbjørn Vere er derimot ingen turist. Han er født og oppvokst på Vere og har siden blitt boende her ute.
– Denne gården har vært i familien i 500 år. Jeg kjøpte den av mine foreldre på begynnelsen av 2000-tallet, sier han.
Han bor nå sammen med sine to barn Hanna Victoria og Jonas på eiendommen.
– Hva er det som er så fint med Vere?
– Hva skal jeg si? Det er fritt og greit her ute. I tillegg er det mange fine turmuligheter. Jeg trives veldig godt på Vere. Hva mener du Hanna?
– Det er stor plass å leke på. Det liker jeg, svarer datteren.
Været og vinden blir naturlig nok et samtaleemne hos familien Vere også.
– Du kan ikke være redd for litt vind om du skal bo her ute. Det hender titt og stadig at jeg må være litt forsiktig når jeg skal åpne døra om morgenen. Men du blir vant til det, sier Torbjørn Vere.
– Så du blir boende her en god stund til?
– Ja, det gjør jeg.
«To be or not to be - å vere eller ikke vere» som Marika Berven sier.