– Når avisen viser interesse, må vi vise litt interesse tilbake, sier Bernhard Aas, som sammen med tolv tobeinte og én firbeint har stilt opp for å vise frem bygda Kvelland.
«Her kan man gå på kaffebesøk hvor som helst»
KVELLAND LIGGER fem kilometer fra Lyngdal sentrum og ti kilometer fra Kvås. Når man kjører oppover dalen, pryder lilla sommerblomster lyktestolpene.
– Det er mye kortere til Alleen enn til gamle Kvås kommune, men det er jo mange som tror vi bor i Kvås. Alt nord for Skrumoen er ikke Kvås, poengterer innbyggerne.
Nøyaktig hvor mange som bor i bygda, er det vanskelig å bli enig om, men å skrive om lag 50 er neppe feil.
– Han som bor i det ytterste huset der, kaller seg Skogtrollet (Oddvar Skårland, journ. anm.). Alle som bor mellom Skogtrollet og ordføreren, bor på Kvelland, opplyser Bernhard.
I tillegg til at lyngdalsordføreren bor i bygda, bor også Senterparti-politiker Thor-Ove Aas, som for øvrig er bror til Bernhard, og KrF-politiker Torill Espeland i samme bygd.
– Men det er en fordel at ordføreren bor her. Vi får alle sakene kjapt gjennom, humrer Thor-Ove.
«Om sommeren er det liv!»
DET ELDSTE huset i bygda er datert til 1650, og i dag er det Karl Kvelland som bor der med familie. Huset tilhører en gård med blant annet et gammelt stabbur, og Bernhard kan fortelle om et gammelt sagn som skal ha det til at stabburet stammer fra svartedauden.
– Sagnet forteller at det var én mann igjen på Foss og éi jente igjen på Kvelland. Han kom opp på fjellet her oppe og sto og kalte etter folk. Han fikk svar, og så gikk han ned og fridde og fikk ja. Men det var jo ikke så mange å velge mellom kan man si, ler han.
Det var verken prest eller forlovere igjen, dermed måtte de gå tre ganger rundt en einer, og så var de gift.
Han fikk svar, og så gikk han ned og fridde og fikk ja. Men det var jo ikke så mange å vlege mellom kan man si.
– Og når de gikk andre veien, var de skilt? spøker Sofie Ommedal og de andre ler.
Antageligvis er ikke sagnet helt sant, men gården har vært i Kvelland-familiens eie lenge, og den førstefødte sønnen skal alltid hete Karl eller Kalle.
– De sier jeg er Karl den 17., men jeg tror ikke vi har papirer på mer enn 13, sier han.
«Vi kan ikke ha det bedre enn her»
ALLE ER IMIDLERTID ikke like innfødte. Thea Aas er blant dem som har flyttet hit etter at hun giftet seg.
– Hvordan har det vært?
– Det er veldig fint. Ungene leker sammen, store og små, og det er trygt og godt å bo her. Men man er nødt til å ha lappen hvis man skal bo her, svarer hun.
Dersom man trenger hjelp til noe, er det bare å ringe naboen eller ta turen bort og ringe på. Hvis hun skal trekke frem noe som hun ikke liker ved å bo på Kvelland, må det være at det er litt farlig å sykle til sentrum fordi det ikke er gang- og sykkelsti, og at det er mange som ikke overholder fartsgrensen i 60-sonen.
– Ellers er det fryktelig idyllisk her, smiler hun.
«Man er på historisk grunn her.»
FOR MANGE turister og forbipasserende er Kvelland forbundet med laksefiske, og det er ikke så rart. Ifølge scanatura.no har det til nå i år blitt dratt i land om lag 70 fisker, for det aller meste laks, men også noen sjøørretter. Det er fiskesonen i Lygna som gir desidert flest napp i snøret.
– Da vi var mindre, fisket vi og solgte fisk til butikkeierne i sentrum. Jeg husker Nils Williamsen kjøpte mye fisk, sier Thor-Ove.
Når det er riktige lysforhold, kan man stå på broa over til Lillekvelland og se fisk. Bernhard forteller at en gang han sto der, så han nærmere 100 laks i løpet av én time. Kvellandsfossen er også et yndet badested, hvor man kan få øye på mange lakser som hopper.
– Før kunne vi sitte i fossen og fiske med hov, men det er forbudt nå. Det er ikke lov til å fiske i selve fossen, opplyser han.
Ei heller er det lov å fiske med kjær, not og garn i elva. Men det var lov før, og brødrene husker godt den tiden.
– Hvor mange fisker kunne man få i kjærene?
– Tja, det var nesten alltid fisk, det var i alle fall fire-fem lakser hver gang man var og så til dem. Men fra fredag til søndag måtte vi stenge dem, det var helgefredning, og det var nokså viktig, sier Bernhard og tilføyer:
– Man høyet og hadde gårdsbruk om dagen, og om ettermiddagen og kvelden var man i elva og drev med fiske.
«Vi var veldig selvstendige»
«Det er ikke så mange unge her»
FOR UTENOM FISKE er det også et par gårdsbruk i bygda. Karl Kvelland holder 60 sauer og 20 kyr, likevel er det bare en sidejobb. Nå er dyrene på beite, og det holder skogen nede.
– Med sauer tenker jeg både sauer og lam. Hadde vi ikke hatt dyr, hadde vi grodd under for lenge siden, sier han.
Jostein Espeland har 95 sauer, hvorav 40 er voksne sauer og resten lam.
– Det er en del jobb, spesielt i april under lemmingen, forteller han.
Med i underkant av hundre sauer har han ikke plass til flere, men håper etter hvert å kunne utvide fjøset for å kunne huse enda flere sauer.
Fra gapahuken til Thea og Svein Bernhard Aas kan man speide utover de store jordene.
– Når vi er her, har vi jo full oversikt over hva alle naboene driver på med, ler hun.
Gapahuken ble bygget for to år siden, og under dugnaden i bygda i vår, møttes alle der, og bålpannen ble fyrt opp.
– Så satt vi her og koste oss, det var veldig hyggelig, avslutter hun.
«Det er i alle fall fint her»